Leif-Arne Antonsen 70 år

Han ble født i 1951, fra starten smukk og pen. Den yngste av fire, som på Skogstrand skulle spire. Mor dullet med han godt. Og hvem kan klandre henne, med en gutt så kjekk som denne? Han vokste fra Vestbygda. Forlot selv om han der var trygg og glad. Til Harstad han lot reise, til Hugo for å sveise. På Sama leide han sin første bolig. Tok seg av og til en fest, for det meste var det rolig. Helt til han kom til Skånland, og så en vakker kvinne gå der uten mann! Han rakk ut sin hand, bød opp til swing: Kom‘an! Kårhild tenkte: går det an? Kinna blusset som i brann, en dans med Vestbygdas Don Juan! De flyttet i lag oppi Heggen. Men svigerfar var som kleggen, kjærligheten møtte veggen, om ikke ringen kom på fingern, var det over med romansen, slutt på dansen. Gift i 75 i Skånland kirke. Nå kunne familien ta til å virke! Aller først kom Tore, lykken var lett å spore. Margrethe kom i 82, og de flyttet til Medkila i 85. For en glede, for et hjem. Kjølveien det var stedet! Ingvild kom langt om lenge. I 91 begynte hun å klenge. Søsknene lurte på: hvor skal vi nå henge? Så var de 3: Ingvild, Kårhild og Leif-Arne. Ikke fritt for at miljøet kunne hardne! Pappa voksen blitt, Ingvild stod hardt på sitt, mamma tenkte: hvor er kryssordet mitt? Å nyte livet har han forstått, og akseptert at håret har blitt grått. Nå blir Leif-Arne 70, men han gjør seg fortsatt nyttig. Noen ringer, han hjelp bringer. Alltid har han hjelpen klar, dét er våres kjære far! Hilsninger fra alle dine. Gratulerer!

Publiseringsdato 04.11.2021




Jubilanter