Rigmor og Gunnar Gravrok, gullbryllup

Det va en gang i attenhundreogbrødmangel at en gutstrik fra Gjøvika trødde sine hosa på Trastad, av alle plassa. Der traff han ei søt ei frøken, med brødskalk i håret og brillefin, og han tenkte "ho ska bi mi". Og før ho vesste ordet av det va ho gått fra frøken Mathisen te Fru Gravrok, det va gjort i et hattefokk. 15. juli i 1972 i Harstad kirke, da kom ringen på fingern. Godt oppdrien som dæm va, bei ting gjort i rett rekkefølge; først giftemål og så barn. To små englefrøkner kom tell. Åran gikk og dæm venta no etterkvært på barnebarn. Men ingen av jentan va særlig kjapp i avtrekkarn, så dæm måtte vente te langt opp i pensjonsalder før barnebarnan kom. Men da kom dæm som perler på ei snor, 4 stk i tallet; Elias, Sigurd, Emil og Henrik. Mamma og pappa; takk før at dåkker alltid har stilt opp før oss. Vært flyttebyrå før oss uansett kor vi har fløtta, hjulpe tell me oppussinge, "lån" når det har kneppe om, tatt oss me på ferie og tura. Tvunge oss på skitura og skogstura, passa hund og etterkvært barnebarn. Som vi har kunne diskutert fjert me rundt julemiddagsbordet og flirt godt. Døra på hytta i Gjøvika står alltid åpen før oss og hytta e te fri disposisjon, og i Benidorm e vi alltid hjertelig velkommen. Tenk, 50 år!! Det e ikkje dårlig. Kos dåkker masse i Oslo og hev glassan høgt. Vi sett umåtelig pris på dåkker. Goe klemma fra Mona og May-Hilde, me karra og onga

Publiseringsdato 14.07.2022




Jubilanter